Følsomhet for bestemte medisiner

P-glykoprotein muliggjør aktiv transport av legemidler som ivermektin og makrosykliske laktoner ut av cellene. Dysfunksjon eller mangel på denne transportpumpen øker følsomheten for disse legemidlene, noe som øker risikoen for bivirkninger på grunn av intracellulær akkumulering. P-glykoprotein kodes av ABCB1-genet, der det er identifisert en delesjon som er forbundet med økt følsomhet for visse legemidler.

Symptomer

Kliniske tegn oppstår etter eksponering for legemidler som bruker P-glykoproteinpumpen, noe som øker risikoen for alvorlige bivirkninger. Disse kan omfatte nevrotoksisitet (ataksi, tremor, kramper, muskelsvakhet), gastrointestinale symptomer (oppkast, diaré, anoreksi), kardiorespiratoriske problemer (arytmier, luftveisproblemer), samt hypersalivasjon og mydriasis. I alvorlige tilfeller kan disse reaksjonene utvikle seg til koma, blindhet og død.

Håndtering av sykdommer

Håndtering av denne tilstanden krever justering av medisineringen for å unngå farlige stoffer, samt overvåking og behandling av symptomer i tilfelle utilsiktet eksponering.

Genetisk grunnlag

Denne sykdommen følger en autosomal recessiv arvegang. Autosomal recessiv arvegang betyr at katten, uavhengig av kjønn, må ha to kopier av mutasjonen eller den patogene varianten for å ha risiko for å utvikle sykdommen. Begge foreldrene til en affisert katt må bære minst én kopi av mutasjonen. Dyr med bare én kopi av mutasjonen har ikke økt risiko for å utvikle sykdommen, men kan føre mutasjonen videre til kommende generasjoner. Det anbefales ikke å avle på katter som bærer genetiske varianter som kan forårsake sykdom, selv om de ikke viser symptomer.

Teknisk rapport

Følsomhet for visse legemidler er nært knyttet til funksjonen til P-glykoprotein (P-gp), som aktivt transporterer legemidler ut av cellene, begrenser den orale absorpsjonen, øker utskillelsen og hindrer at de kommer inn i sentralnervesystemet. P-gp`s evne til å drive ut legemidler er avgjørende for å beskytte kroppen mot potensielt skadelige stoffer. Genetiske variasjoner i ABCB1-genet, som c.1930_1931del-delesjonen, svekker denne beskyttende funksjonen og kan føre til akkumulering av legemidler, noe som kan resultere i alvorlige bivirkninger. Legemidler som er P-gp-substrater, omfatter acepromazin, butorfanol, doramektin, erytromycin, emodepside, ivermektin, milbemycin, paklitaksel, rifampicin og vinkristin. For eksempel har katter med c.1930_1931del-varianten vist seg å utvikle alvorlig nevrologisk toksisose etter eksponering for eprinomektinholdige ormekurprodukter. Det er også viktig å merke seg at noen undersøkelser tyder på at katter med én enkelt kopi av denne varianten også kan være mer utsatt for bivirkninger når de behandles med høye doser av legemidler som er P-gp-substrater.

De mest berørte rasene

Balineser
Tamme langhår
Tamme korthår
Maine Coon
Ragdoll
Russisk blå
Siameser
Tyrkisk angora

Bibliografi

Mealey KL, Burke NS. Identifisering av en nonsensmutasjon i ABCB1 hos katt. J Vet Pharmacol Ther. 2015 okt.